TEFT og ungdom

TEFT-metoden til barn og unge

Det er på høy tid å sette emosjonell helse på timeplanen i skolen.

Hvordan kan TEFT-metoden bidra til mindre stress blant barn og unge?

Ta stress på alvor med oss!

Det er spennende, interessant, morsomt og ikke minst lærerikt og utviklende. Vårt ønske er å sette større søkelys på de mulighetene og ressursene du kan få frem i deg selv gjennom å forstå mer av hvordan du og din hjerne fungerer.

Mennesket har et helt unikt potensial

Menneskets hjerne har langt større kapasitet enn enhver utviklet datamaskin. Paradokset er at vi bruker bare en brøkdel av den kapasiteten vi har potensiale til.

I barne- og ungdomstiden kjenner vi denne energien spesielt sterk, men vi har ikke erfaring og forståelse av hvordan vi kan få frem og bruke mer av den på en god og hensiktsmessig måte. Og etter hvert som vi blir eldre, bruker vi energien mindre og den blir mer betinget. Dette er heller ikke det spor rart når det også er ukjent for de fleste av oss voksne som både skal være rollemodeller og ledere for barna og dere unge.

Rollene skaper vår personlighet

Vi har alle ulike roller. Allerede når vi fødes inn i denne verden får vi rollen som sønn eller datter til noen. Uavhengig av om det føles riktig eller galt, om vi har foreldre som forteller det til oss eller ikke, er det merkelapper vi får og de er med å danne vår personlighet.

Noen av forventningene som er knyttet til rollene våre er vi komfortable med og stiller ikke spørsmål til. Vi lærer å tilpasse og bevege oss i det handlingsrommet som er akseptabelt og trygt. Da opplever vi mestring og kontroll. Så lenge dette føles riktig og vi aksepterer at sånn er det, flyter vi naturlig med, men i det øyeblikket vi kjenner på ubehag, at noe er feil, er en nedadgående spiral i gang. Det er ikke sikkert at vi er dette bevisst, men noe av det naturlig barnlig lekne, nysgjerrige og åpne sinnet lukkes mer igjen. Våre emosjoner og handlinger blir mer betinget og begrenset, istedenfor fri og bevegelige.

Men hvem er vi dersom en eller flere av rollene våre forsvinner? Er vi da ingen? Har vi ikke lengre en personlighet?

Bak roller, krav og forventninger er vi et helt unikt potensial. Her ligger det ukjente muligheter og ressurser. For å ta i bruk mer av det unike potensialet som bor i hvert enkelt menneske, handler det om å forstå mer av den emosjonelle energien som ligger bakenfor enhver tanke, følelse og handling.  Kommuniserer og samarbeider tanker og følelser godt sammen, eller er de i konflikt og skaper indre stress?

Bak tanker og følelser ligger våre behov og vårt unike potensiale til nye muligheter og nye handlinger. Den emosjonelle energien forstår vi gjennom å bli kjent med egne følelser som er emosjonenes språk. Det vil si det som forteller hva vi har behov for akkurat her og nå. Når du forstår mer av din energi som ligger bak enhver følelse, positiv som negativ, og den unike kraften som er i den, kan du bli mer nysgjerrig, interessert og ønske å bli mer kjent med den, og der igjen bruke den på måter som du kjenner er riktig.

Steven Hawking sa: «Mennesket må videreutvikles ellers overtar maskinene!» Med dette mente han at vi må få frem mer av det unike potensialet som bor i hvert enkelt menneske. Ved å bli bedre kjent med og forstå deg selv bedre, både din styrke og din sårbarhet, vil du på en tydeligere og mer hensiktsmessig måte kommunisere dine behov og finne frem til ditt helt unike potensiale som du kan få frem, mer og mer, til beste for deg selv og fellesskapet.

Det handler om tilstedeværelse og hvordan du bruker øyeblikkets muligheter istedenfor begrensninger.

Som små barn har vi en naturlig tilstedeværelse i øyeblikket akkurat her og nå. Nysgjerrighet og utforskertrang får barnet til å strekke seg mot verden og naturlig kommuniserer det sine behov til omsorgspersoner og omgivelser gjennom bevegelse, lyd, smil, latter og tårer.

Etter hvert som barnet blir større lærer det å tilpasse seg omgivelsers og omsorgspersoners krav og forventninger. Hva som er lov og ikke lov. Hva som er riktig og hva som er galt. Hva som er bra og hva som er dårlig. Dette er med å forme barnet og bygge den emosjonelle grunnmuren i barnets, og etter hvert det voksne menneskets, emosjonelle reaksjons- og handlingsrom.

Noen reaksjons- og handlingsmønstre er hensiktsmessige og gode, mens andre kan etter hvert være begrensende og lite hensiktsmessige. De kan stå i veien for en naturlig vekst og utvikling i samspill med omgivelsenes ønsker, håp og forventninger. Konflikter og vanskelige situasjoner oppstår.

Dette kan gi seg utslag i for eksempel problemer med å si fra og sette grenser på en god måte, konflikter i relasjoner, ofte dårlig samvittighet, følelse av å aldri strekke til. Lav selvfølelse og selvtillit. Utrygg i sosiale settinger og eksamensangst. Ha en følelse av å ikke være viktig, verdifull og god nok. Som et samlebegrep er dette stress!

Det snakkes mye om stress

Allerede i førskolealder meldes det om barn med uforklarlige smerter og lammelser i kroppen. Dette knyttes til stress og stort press. 28 % av jenter på videregående skole har et høyt nivå av depressive symptomer. Dette på tross av at de tilsynelatende klarer seg godt og er faglig flinke. Men det linkes til stress.

Tall fra Ungdata-rapporten viser at langt flere jenter enn gutter sier at de er plaget med angst og depresjon. En større andel av jentene oppgir også at de har et dårlig selvbilde. Det betyr at de har flere vonde enn gode tanker om seg selv, og det skaper stress. Blant gutter meldes det om lavere andel som sier de sliter psykisk. Dette står imidlertid ikke i forhold til det høye antallet av såkalt vellykkede og ressurssterke unge menn mellom 15 og 34 år som hvert år tar sitt eget liv i Norge.

Vi vet ikke med sikkerhet hva årsakene til dette er, men det spekuleres i at gutter og menn er mer handlings- og løsningsorientert og har ikke en kultur for å snakke om det som er vondt og vanskelig. Det vi imidlertid kan slå fast er at ungdomstiden oppleves som utfordrende for begge kjønn og det er et problem vi tar på alvor.

Å ta det på alvor, betyr imidlertid ikke at det behøver å være skremmende og vanskelig. Det kan faktisk være både spennende, interessant, morsomt og ikke minst lærerikt og utviklende. Vi må bare tillate oss å være nysgjerrige og åpne for å se på hva det er som rører seg i oss, bakenfor de vanskelige tankene og følelsene. Forstå at det er der den emosjonelle energien og livskraften vår bor.

TEFT-metoden hjelper deg med dette!

Den bidrar til mindre negativt stress og i stedet få mer overskudd, energi og glede i livet. Gjennom TEFT-metoden lærer du deg selv bedre å kjenne. Du får et enkelt, men dyptgående verktøy og metode som kan brukes i alle situasjoner. I jobb, studier, sosiale situasjoner og i ditt privatliv.

Våre kurs og i veiledning finner du en trygg arena der du kan bli mer rustet og klar for små og store utfordringer og menneskemøter i livet ditt. TEFT-metoden hjelper deg å bygge en solid indre plattform i deg selv, der du både kan finne ro for å restarte deg selv, justere kursen og fornye energien.

Barndomstiden for enhver har sine lyshøyder, som siden stråler gjennom hele livet.

H. C. Andersen