Hjelp! Det er nye tider – Digitale møteplasser!?

Av Randi T Nordvik | Mennesket i Fokus | Desember 2020

Det er nye tider nå og det merkes. Er du en av oss som kjenner på utfordringen med digitale møteplasser? At de fysiske møtene er byttet ut med digitale plattformer?

Det mange opplever er at vi må forholde oss til færre nærkontakter noe som medfører å møte relasjoner andre steder enn vi er vant til. Kollegaer, samarbeidspartnere, lærere og medstudenter. Teknologien er rammen for hvordan vi møtes. For noen er det uproblematisk, men mange opplever det som ekstra stress og press, og det føles som en ekstra belastning i tillegg til alt det andre nye vi må forholde oss til.

Arbeidsoppgaver og studier er for andre gang flyttet hjem. De fysiske møteplassene er byttet ut med hjemmekontor og digitale dippedutter. På tross av at de fleste er vant med teknologiske kommunikasjonsplattformer, er dette annerledes. Ja, mange føler det så sterkt at de gruer seg og bruker masse energi og tankepress før, under og etter at møtet er over.

Vår fundamentale trygghet

De digitale møtene kjennes mye sterkere, og mange føler at det er mye som står på spill. Det er annerledes enn når vi i trygge og gode tider har brukt sosiale medier på egne premisser. Legge ut bilder vi selv ønsker å fortelle noe med, skrive eller dele noe som føles riktig der og da. Nå dreier det seg om vår fundamentale trygghet. Den vi skal bygge og skape vår fremtid på. Den som skal definere hvem vi er gjennom de posisjonene vi har i kraft av titler, studier, penger og resultater. Hvem, hva og hvordan vi vil fremstå og være.

Det vi nå opplever at vi ikke har kontroll og styring på slik vi har vært vant til. Og det medfører et kaos av tanker, følelser og forventninger som utspiller seg i vårt eget hode, og vi deler det kanskje ikke med noen. Vi forsøker det beste vi kan å fortelle oss selv og omgivelsene at dette takler vi. Takler alle disse forventningene, bevisste og ubevisste, positive og negative, som strømmer på når vi skal sette oss foran kamera for å møte de andre. Noen vil vi se og noen vil vi høre, men mye av det som skjer i møtet går vi glipp av. Ikke minst fordi vi er opptatt av andre ting. Tanker som dreier seg om hvordan ser jeg ut.

Er det ryddig rundt meg? Vil det tekniske fungere? Må jeg si noe høyt? Hva vil jeg si? Vil de høre meg? Får jeg sagt det jeg vil? Blir jeg hørt og forstått? Hva vil jeg mene om det de andre sier? Vil det være interessant og nyttig eller vil det kjede meg og føles som bortkastet tid? Kjenner uro i kroppen, skjelving i stemmen. Glemmer å puste. Vil logge av, holde meg unna, men hva vil da skje? Da mister jeg hvert fall muligheter og kontroll.

Kjenner du deg igjen?

Er dette tanker og følelser som svirrer rundt i ditt hode, eller er det mer som en kaotisk blanding av uro og ubehag som bare skaper stress? Presser deg seg på og gjør deg urolig og ukonsentrert? Tapper deg for energi og lyst til å gjøre noe som helst, og du finner ikke ro og bare kan være? Umulig å se retningen? Hvor vil dette ende? Hvordan og når vil livet bli normalt igjen?

Hvor går energien nå?

Å holde det samme energinivået vi normalt gjør når vi føler oss trygg, er i vante omgivelser og mestrer det vi driver med er ikke lett. Prisgitt egne impulser og eget selskap. Usikker på fremtiden. Hvor lenge det vil vare. Dette gjør noe med de fleste av oss. Forvirret, frustrert, redd og fortvilet og energien fyker i alle retninger.

Gaven

Det sies at i alt vi får, erfarer og opplever av vonde, vanskelige og utfordrende ting ligger det også en gave. Der og da er det ikke alltid lett å se og forstå hva denne gaven er, men ser vi tilbake, kan vi ofte se at det var noe vi lærte. Noe som fikk oss til å tenke annerledes. Noe som gjorde oss sterkere og tryggere. Men der og da, så vi det ikke.

Nå har vi imidlertid en gyllen mulighet. En mulighet til å se nærmere på det vi har fått av utfordringer og endret hverdag. Vi har fått ekstra tid som vi kan velge å bruke til å åpne opp det vi har fått. Se, lytte og stille spørsmål. Hva er det vi kan lære og hvordan kan vi utvikle oss i det som skjer? Hva er verdifullt og viktig for meg? Hvordan ønsker jeg å leve livet? Hvor vil jeg ha mitt fokus?

Store spørsmål vi normalt ikke stiller høyt

Fordi vi alltid vil være på vei. Den «normale» verden vi kjenner har handlet om å være på vei. Fra det ene til det andre. Rushe av gårde med hode fylt av tanker om alt vi skal rekke. Mål vi skal nå. Ideer, planer, avtaler og plikter har drevet oss av sted fra det ene til det andre. Tanker om å prestere og mestre. Følelser om aldri godt nok, som driver oss videre. Aldri tid til å stoppe opp, kjenne etter om vi er på riktig vei. Ikke før vi blir tvunget fordi kroppen ikke orker mer, eller noe annet alvorlig skjer i livet.

Tilstedeværelse, her og nå, lytte og bare være er for de fleste et ukjent sted å være. Der vi føler at alt er som det skal være. Der vi føler oss sett, hørt og forstått. Der ingen ting trenger å forklares, løses eller endres. Bare aksept om at akkurat nå er det sånn det er og det er helt ok. Og bare puste!

Noen søker yoga eller mindfulness for å få et øyeblikks time-out, men tilbake i livet griper gjøremål, tidspress, krav og forventninger tak igjen.

En gyllen anledning

Det vi nå har fått, er en gyllen anledning til å trene på tilstedeværelse. Øve på å være og observere øyeblikket, akkurat her og nå. Kjenne på om det er mulig å slippe tak i tanker og følelser av krav om å gjøre, være noe spesielt og prestere.  Øve på å skape rom der du kan gi slipp på alt du skal og må si eller gjøre og i stedet bare være til stede.

Observere og lytte til det som skjer med et åpent, velmenende nysgjerrig og interessert sinn. Uten å være fanget av forutinntatte holdninger av krav og forventninger til deg selv og omgivelsene. Der du i stedet for å ha noe fornuftig og smart å si, bare kan være, ta imot og kjenne etter hvordan det føles. Interessert observere hvordan det er å bare lytte uten press om å svare, forsvare eller ha en løsning. I stedet stille åpne, interesserte og velmenende nysgjerrige spørsmål. La det få komme frem og kjenn etter hvordan det føles.

Ikke vurder og døm om det som skjer er riktig eller galt, godt eller dårlig. Vær mer interessert i dine egne følelser, tanker og holdninger. Still deg selv spørsmål om det som skjer i deg. Hva vil det fortelle deg. Hva gjør det med deg og hva betyr det for deg. Dette kan være noe av gaven viruset og koronatiltakene har med seg. Som tar oss ut av de vante rutinene og handlingsrommene.

Det viktigste skjer i deg selv

Hjernens viktigste funksjon er å sørge for at vi overlever. Dette er grunnen for at 70 % av alle følelsene vi er født med er negative. Det vil si at hjernen er utviklet gjennom evolusjonen, gjennom generasjoner, for å beskytte oss mot fare. I fredstid. I trygge og kjente omgivelser er denne delen av hjernen mindre aktivert. Vi lever livene normalt ganske balansert og forholder oss til de ytre omstendigheter slik vi tenker er rasjonelt og fornuftig.

Det som skjer nå, er at vi trues av et virus vi ikke kan se. Vi blir fortalt og forstår det kan true liv og helse. Mange blir økonomisk berørt, og den skaper isolasjon. Dette aktiverer overlevelseshjernen, og når overlevelseshjernen aktiveres, blir vårt eget perspektiv snevret inn. Da værer vi etter fare og har mindre kapasitet til å se det som er trygt og fint.

Dette gjør noe med oss

Når vi opplever stress og press, mobiliserer hjernen energi og forbereder kroppen på forsvar mot det som truer. De automatiske handlingsmønstrene blir mobilisert. Når vi nå ikke kan handle og reagere slik vi vanligvis gjør, får ikke energien utløp på samme måte som det pleier, og det oppstår i stedet et innvendig kaos. Noe vi lett tolker negativt og ubehagelig, som igjen aktiverer nye negative tanker og følelser. På ulike måter kommuniseres disse bevisst eller ubevisst gjennom ord, blikk, kroppsspråk og på andre non-verbale måter ut mot omgivelsene eller innover mot oss selv. Det skaper igjen lett negative reaksjoner fra de andre eller fra oss selv. En negativ spiral er satt i bevegelse. Relasjonene blir dårligere, og det berører vårt eget immunforsvar på en negativ måte.

Du kan bidra til en trygg og tillitsfull møteplass

Det handler om kommunikasjon og samarbeid. Først og fremst hvordan vi kommuniserer og samarbeider med oss selv. Kjenner du at digitale møteplasser ikke er noe problem for deg, kan du bidra til å forstå mer av det som skjer hos de andre. Bidra til å skape mer åpenhet om det som mange kjenner på og bidra til trygghet og tillit på møteplassen, i gruppen og i den enkelte deltageren.

En av de måtene vi kan lette på trykket og åpne opp for trygghet og tillit i gruppen, er når vi ler av oss selv. Når vi ler av oss selv og de andre ler med oss, i motsetning til å le på bekostning av andre, åpner vi opp for gode energier og følelser. Vi bygger broer, skaper samhold og fellesskap.

Rent nevrologisk så skjer det noe i hjernen. Produksjonen av alle de positive og livnærende hormonene starter. Vi blir mer oppmerksomme, husker bedre, føler oss gladere, friskere, blir mer motiverte og effektive for bare å nevne noe. Vi blir rett og slett mer til stede på en hensiktsmessig og god måte når vi slipper tak i tanker og følelser. Pusten blir automatisk dypere, og energien flyter friere.

Så enkelt og så vanskelig

Dette kan være en av de mest effektive måtene å slippe tak i spente, vanskelige og negative tanker og følelser, også hos andre. For at vi skal gjøre dette, handler det ofte om at vi først må forstå hvor ufattelig intelligent og smart kroppen og hjernen vår er. Den gjør det den får beskjed om, på godt og vondt. Hvis vi tillater den å være i naturlig bevegelse i øyeblikket her og nå. At den ikke blir begrenset av krav og forventninger vi til enhver tid stiller til oss selv og hverandre.

Det er så enkelt.

Det er fysisk umulig å ha en negativ tanke og følelse samtidig som du ler. Selv når du ler på kunstig vis tror hjernen at det er på ekte. Alle de positive kjemiske prosessene i hjernen starter å produsere de helsefrembringende, energigivende, lykke og gledes hormonene. De styrker immunforsvaret og gjør oss mer åpne og rause for å se nye muligheter og gi slipp på det som ikke er nyttig og hensiktsmessig for oss.

Bare å vite dette kan bidra til at du og de andre går inn i møtet med en annen holdning enn stress, krav og press. I stedet kan dere bruke situasjonen til å bli bedre kjent med deg selv og dine omgivelser på nye måter. Være mer nysgjerrig og interessert i dine egne tanker, følelser, handlings- og reaksjonsmønstre uten at du dømmer, men i stedet stiller spørsmål til de og der igjen kan være mer nysgjerrig og interessert i hva de andre egentlig kjenner på og kan bidra med i gruppen.

Det digitale møterommet kan være et sted der vi blir mer bevisst og nysgjerrig på å se og høre mer av oss selv utenfra og forstå andre bedre innenfra. Dette kan igjen gjøre oss mer rause og tålmodige overfor andre, men også overfor oss selv. Det kan føre til at vi oppdager og ser nye ting på nye måter. Dette kan være med å hjelpe oss til at vi kan få en hverdag med mer overskudd, glede og mening og mindre negativt stress og press.

God hilsen fra Randi T Nordvik, som selv har gått noen runder med seg selv rundt den nye digitale hverdagen