Jeg undret meg lenge over hvorfor vi mennesker så ofte snakker om alt vi ikke er fornøyd med. Alt som burde vært annerledes. Hvorfor var det så vanskelig å være takknemlig for det vi faktisk har, samtidig som vi kunne glede oss over det vi fortsatt ønsket å utvikle?
På mange måter ligger jo alt til rette for gode liv. Vi kan ta utdanning, skaffe oss jobb, bygge hjem og kjøpe det vi trenger. Likevel opplever mange en følelse av tomhet, uro, ensomhet eller manglende tilhørighet.
I dag undrer jeg meg ikke lenger på samme måte.
Gjennom møter med mennesker har jeg erfart at et godt liv handler om langt mer enn å få de ytre brikkene på plass. I jakten på mål, prestasjoner og anerkjennelse risikerer vi å miste kontakten med det som kanskje betyr aller mest – relasjonen til oss selv og fellesskapet vi er en del av.
Det finnes noe magisk i øyeblikkene der vi møter oss selv og andre med åpenhet, nysgjerrighet og trygghet. Når vi kan være til stede uten å måtte prestere, forklare eller forsvare oss. Når vi kjenner at vi blir møtt som mennesker, ikke som problemer som skal løses.
Likevel er det nettopp løsninger vi ofte leter etter.
Vi søker raske svar når vi ikke føler oss bra. Vi ønsker en kvikk fiks når livet gjør vondt. Vi leter etter metoder som kan fjerne ubehaget, symptomene eller usikkerheten.
Det gjelder både når vi opplever fysiske plager, psykiske utfordringer eller relasjonelle vansker.
Men hva om plagene våre ikke først og fremst trenger å fikses?
Hva om de trenger å forstås?
Mange av oss har aldri lært å lytte til de signalene kroppen, følelsene og tankene våre forsøker å formidle. Vi har lært å prestere, tilpasse oss og fungere. Vi har lært å følge kart som andre har tegnet. Men vi har i mindre grad lært å forstå vårt eget indre kart og kompass.
Det er nettopp her TEFT-metoden har sitt utgangspunkt.
TEFT bygger på en grunnleggende forståelse av at mennesker ikke er feilkonstruerte. Våre reaksjoner, følelser, behov og mestringsstrategier oppstår ikke uten grunn. De forteller oss noe om våre erfaringer, våre relasjoner og våre behov.
I stedet for å spørre: «Hva er galt med deg?», inviterer TEFT til et annet spørsmål:
«Hva prøver denne reaksjonen å fortelle deg?»
Når vi møter oss selv med undring fremfor fordømmelse, åpner det seg nye muligheter for innsikt og vekst. Da blir ikke målet å bli et annet menneske, men å forstå og ivareta den vi allerede er.
Gjennom TEFT-metoden flyttes oppmerksomheten fra symptomet til mennesket. Fra prestasjon til kontakt. Fra raske løsninger til varig forståelse.
For når mennesker blir møtt med nysgjerrighet, respekt og trygghet, skjer det noe viktig. Vi begynner å forstå oss selv på en dypere måte. Og i den forståelsen ligger ofte nøkkelen til både utvikling, mestring og livskvalitet.
Kanskje handler ikke veien videre om å bli mer av noe.
Kanskje handler den om å komme nærmere den vi allerede er.
TEFT-metoden 